Arkiv

tung luft og glass som knuser

Så sprakk den til slutt, den lille bobla vår. Utrolig og uvirkelig. Det er heldigvis ingen andre enn oss som skal bestemme hvilke konsekvenser dette skal få, og det Norge vi våknet til i dag, er det samme landet som vi våknet til i går. Vi må ikke gi oss. Jeg er full av følelser, men tom for ord, og vil bare sende medfølelse og gode tanker til alle berørte.

Reklamer

Inspirasjon (eller heller mangelen på den) ser ut til å være et tilbakevendende tema. Nesten hver eneste kveld den siste måneden har jeg tenkt at ‘i morgen, i morgen skal jeg våkne opp å være kjempeinspirert og gira. I morgen skal være den dagen da jeg får gjort så mye spennende’, men det har jo liksom aldri skjedd.
Drømmene mine er bleke og uinteressante, og jeg føler nesten at hodet er enda tommere for ideer om morgenen, enn det var da jeg la meg kvelden før.
Hvis vi ser bort fra fyllebilder (som bestandig er finere i det øyeblikket jeg tar dem, enn dagen etterpå), og mobilbilder av Amélie som hilser på en ku, så har jeg ikke rørt et kamera på over tre uker. Jeg skriver litt, men sletter det like etterpå. Jeg vet ikke hva jeg vil, eller hva jeg driver med.
Jeg orker ikke en gang å fullføre dette innlegget. Kanskje alt er bedre i morgen.

Jeg jobber med et fotoprosjekt som kommer til å drepe meg. Det er så personlig, og så mye, at jeg noen ganger ikke aner hva jeg driver med. Jeg tar meg selv i å lure på hvordan i all verden jeg kan fortelle noen andre denne historien, men jeg håper (og tror(?)) at det kan bli ganske bra.
Jeg tar bilder nesten hele tiden, og når jeg ikke gjør det, tenker jeg bare på å ta bilder. Uansett hvor jeg er, ser jeg for meg å ta bilder der. Jeg tenker bare på hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal gjøre det. Hodet mitt er fullt av ville ideer, og tanker om alt jeg hele tiden skulle og burde gjort.
Inspirasjonen er endelig tilbake, men selv om det er bra for bildene, går det utover meg selv (og sikkert alle rundt meg). Jeg får ikke gjort noe annet enn dette prosjektet (ikke en gang noe så enkelt som å sette maten jeg har handlet inn i kjøleskapet), og er helt utslitt. Selv om det er herlig å endelig være produktiv igjen, gleder jeg meg mer og mer til juleferie.

online gif animator
Jeg har fått influensa, og akkurat nå er det jeg som har det verst i hele verden. Liksom. Jeg har det i hvertfall ganske ille, og den eneste trøsten er at jeg faktisk var enda verre i går. Det eneste som hjelper litt akkurat nå, er den fineste nettsida i hele verden. Letters to crushes i mitt <3!

%d bloggere like this: