Arkiv

sov eller snakk om kjærlighet

Reklamer
«forklar hvordan det kjennes for deg å være forelsket»
Skjønner ikke helt hvordan jeg skal få forklart dette, men jeg prøver likevel.
Å være forelsket føles litt som:

rabarbragrøt på tunga
å være kanskje åtte år og hoppe på trampoline, og få god sprett sånn at man plutselig hopper høyere enn man noen gang har gjort før. Det er litt skummelt, som om man ikke har noen kontroll, men aller mest herlig og spennende
nyttårsaften, hver eneste dag
å ha en kosete og leken kattunge i magen
konstant latterkrampe
å våkne nesten helt uthvilt i en myk seng, i et rom med akkurat passe temperatur, og strekke seg lenge
den første dagen i sommerferien
å danse hele natten
å få til noe man har prøvd på lenge
å være fem og et halvt år, og få akkurat det man ønsker seg til jul
Og ca. alt annet som er fint.

Herlig dag. Herlig å kunne spise frokosten på verandaen. Herlig å lese ut en fin bok. Herlig å ha vært kjæreste med verdens fineste i to år. Herlig å være så forelska at det kiler litt i magen hver gang jeg tenker på han.
På en sånn dag passer det fint å høre litt på noen fine kjærlighetssanger, og tenke at jeg kanskje er den heldigste jenta i verden. Jeg har en å være glad i, en som er glad i meg. Jeg har noen å le høyt med, og jeg har en som holder rundt meg klokka fire om natta, når jeg har hatt mareritt. Jeg har en å klemme, og jeg har en å kysse (hele dagen, om jeg vil). Livet er jo bra!



Det stikker det litt i magen hver gang jeg ser noen som kysser (på tv, på butikken, i setet foran meg på bussen, eller på tumblr), bare fordi han jeg helst vil kysse er alt for langt unna. Tretti kvadrat virker plutselig mer som tre hundre, og det føles som om jeg er det eneste mennesket i hele verden.
En uke kan virkelig være en evighet noen ganger, men jeg drukner sorgene mine i hvitvin, og trøster meg med at jeg er heldig som har noen å kysse i det hele tatt. Dessuten er uka snart over, og om ikke lenge er vi sammen igjen. Det er bare så enkelt å glemme akkurat det når jeg spiser middag med tven som eneste selskap, snakker høyt med meg selv, eller ligger alene under den alt for store dobbeldyna. Jeg må nok ha litt mer vin.

%d bloggere like this: